Creed er en oppdatert og revitalisert Rocky-film, som fortsatt holder på elementene som har gjort sagaen legendarisk. Er filmen den beste i hele serien?

Trenger vi enda en ny boksefilm? Og ikke minst: trenger vi en syvende film om Rocky? Svaret på disse spørsmålene er helt klart ja.

Det virker som Hollywood kommer med nye boksefilmer nesten hvert år. Enten det er triste dramaer, filmer basert på ekte boksere eller rene underholdningsfilmer, treffer boksefilmene en egen nerve hos publikum. Derfor vil vi ha mer og mer, selv om historiene ikke nødvendigvis er så originale.

Sagaen om Rocky Balboa

På toppen av pallen for alle boksefilmer finner vi sagaen om Rocky Balboa. I en serie på seks filmer har vi fulgt underdogen Rocky (Sylvester Stallone) gjennom en lang karriere med opp- og nedturer, merkelige comebacks, sære motstandere og innovative treningsmetoder.

Rocky har vært den store motivatoren for alle som liker trening, og om ikke alle filmene har vært like bra, har de i det minste hatt noen legendariske treningssekvenser som ville fått den slappeste sofagrisen til å få lyst til å røre litt på seg.

Rocky-filmene har også hatt sine opp- og nedturer. Fra den første filmen fra 1976, som vant Oscar for beste film, til oppfølgeren som nærmest var en kopi av eneren, til treeren og fireren som ble best husket for sine superskurker (henholdsvis Clubber Lang (Mister T) og Ivan Drago (Dolph Lundgren) begynte Rocky å gå litt på tomgang og repeat. Femmeren var den klart dårligste filmen i serien, og selv om sekseren fra 2006 var en sterkere film begynte serien å bli litt i overkant cheesy.

Hva så med film nummer 7?

Som i film 5 er Rocky mer i bakgrunnen i Creed, og det er like greit. Enda et comeback hadde vært for mye, selv for Rocky (Sylvester Stallone er tross alt 69 år nå). I stedet er det Apollo Creed (Rockys nemesis og etter hvert venn og trener i de første filmene) sin sønn som skal i ringen, med Rocky som trener.

Creed spilles av Michael B. Jordan, som er en troverdig og kul type man lett kan identifisere seg med.  Som skuespiller er han kjent blant annet fra The Wire, men rollen som Adonis Creed blir nok på mange måter gjennombruddet hans til mainstream.

Som en aldrende Rocky er Stallone tilbake på topp som skuespiller, med et nyansert og subtilt portrett av en fyr som er langt over toppen. Han vant en fortjent Golden Globe for innsatsen.

Treningen, kampene og livet rundt er som forventet i en Rocky-film, og karakterene for øvrig byr heller ikke på noen store overraskelser. Vi treffer den søte nabojenta, de motvillige trenerne, de sleipe bakmennene, den bekymrede moren og den usympatiske motstanderen.

Men det at vi treffer igjen kjente karakterer, er ikke noe minus. Sånn skal det være i en boksefilm. Historien er også som den skal være, med en storkamp som avslutter det hele.

Oppdatering av serien

Creed har oppdatert Rocky til å bli moderne, relevant og kul. Musikken er tidsriktig og treffer som den skal. Med mye god hip hop settes vi i rett stemning underveis. Pluss også for å bruke Philadelphias egen Meek Mill i en av de beste treningssekvensene for å hylle Rockys hjemby. I den siste kampen får vi to sterke walk-ins. Den britiske motstanderen kommer inn til heftig engelsk rap fra Krept & Konan, mens Creed selv kommer inn til en av Tupacs tyngste sanger, Hail Mary. Kommer du ikke i kampstemning av dette, har du veldig tykk hud.

Selve kampen er litt over the top som man kan forvente av en Rocky-film, men boksingen er overraskende realistisk. Boksegymmene og miljøene for øvrig er realistiske og attraktive.

Inspirasjon

Blir man inspirert til å trene av denne filmen? Utvilsomt, og opptil flere ganger underveis kommer godfølelsen fra treningssekvenser vi har blitt så vant til og glade i.

Samtidig som Creed er oppdatert og har et moderne uttrykk, er fortsatt alle de obligatoriske elementene med i filmen, og på en fin måte viser den respekt til historien som ligger i Rocky-sagaen:

Vi får se morsomme varianter av trening opp mot kamp, kombinert med klassiske øvelser som enhånds-pushups, hønejaging og hoppetauhopping.

Vi får se Rocky-trappa, løping i Philadelphias gater og til og med den klassiske Rocky-sangen dukker opp. Men alt er oppdatert og fungerer som hyggelig mimring samtidig som det passer godt inn i den moderne settingen filmen er fra.

En av de beste

Som film er Creed et underholdningsprodukt uten så mye dybde, men som gir deg godfølelsen når du går ut av kinosalen, sannsynligvis kombinert med litt lett skyggeboksing eller slag i magen på den du så filmen med.

Som boksefilm er den sterkere enn fjorårets hit Southpaw, og en definitiv topp 10 blant sjangerens gladfilmer.

Som Rocky-film er den den sterkeste på lenge, og en av de beste i serien.

Konklusjon

Karakter:

Bilder fra Creed – The Legacy of Rocky

Bilder: SF Norge AS

BOKSEUTSTYRET FÅR DU KJØPT HOS 2TRAIN

 

About the author